Det er både en ære og glede å presentere en debutant som Harald Bodøgaard med et større utvalg nye skulpturer. Sjelden møter man en debutant med slik tyngde.
Veksten i landsdelens kunstliv er påtakelig og stadig møter vi kunstnere som bidrar til utviklingen med utgangspunkt i ulike tradisjoner. Man kan hevde at norske billedhoggere representerer en atskillig mer håndfast tradisjon og faglig tyngde enn dagens mangslungne "tredimensjonale kunst". Det hører til sjeldenhetene at en nordnorsk billedhogger debuterer i landsdelen. Kanskje er det første gang. Harald Bodøgaard er en naturlig del av og har selv allerede bidratt til denne veksten.

Han har forlengst markert seg på arenaen. Ja, navnet i seg selv klinger - spesielt i nordnorsk kunstmiljø. Som sønn av en av nestorene i nordnorsk billedkunst, Oscar Bodøgaard, og med en søster Ingrid som tekstilkunstner representerer årets debutant i Tromsø kunstforening en sjelden kontinuitet. Harald Bodøgaard søker sitt utgangspunkt i og knyter an til det skulpturale formspråket vi bl.a. finner i gammel keltisk og norrøn kultur. Gjennom flere studiereiser til England, Irland og Gotland er dette dominerende trekket ved hans kunst utviklet og modnet.

Samtidig kan man si at Harald Bodøgaards kunst representerer et brudd - av en viss tyngde - med tradisjonell figurativ skulptur. Etter å ha vært elev ved det første kullet på kunstskolen i Kabelvåg, startet studiene direkte på Statens Kunstakademi under prof. Boge Berg. Tiden på akademiet falt sammen med et generasjonsskifte ved vår høyeste læreanstalt, der yngre og mer internasjonalt orienterte lærekrefter, som Steinar Christensen, Michael O'Donnel, Bente Stokke og gjestelærere som Tony Cragg og Bjørn Nørgaard, overtok etter en mannsalder dominert av legendariske prof. Per Palle Storm.

Harald Bodøgaard viste en modenhet til mediet og man fattet straks en nasjonal interesse for hans kunst. Året etter, i 1986, ble han invitert til å delta på den viktige mønstringen av Norsk Samtidsskulptur på Kontraskjæret ved Akershus Festning i Oslo. Der vakte han berettiget oppsikt med skulpturen "Novaja". Allerede i 1988 ble han, tretti år gammel, fullverdig medlem av Norsk Billedhoggerforening. Han avsluttet sitt Mesteratelier ved Statens Kunstakademi i 1991.

Det er noe "ukronologisk" over Harald Bodøgaards karriere som forteller at han i sin kunst, på sett og vis, ligger forut for sin tid, uten å være avantgardistisk i vanlig forstand. Det er bemerkelsesverdig og understreker kunstnerisk betydning at han debuterte på "Nordnorsken" året etter at han begynte på Kunstskolen i Kabelvåg. På samme måte som han debuterte på "Høstutstillingen" midt i studietiden i 1987.

 I 1988 leverte han sin første offentlige utsmykning til Televerkets administrasjonsbygg i Bodø. Med minnesmerket over Trygve Hoff i Saltdal kommune må man kunne si at han for alvor fikk en plass i publikums bevissthet og inntok en sentral posisjon i nordnorsk kunst. En posisjon som er kunstnerisk styrket gjennom flere betydelige utsmykninger i landsdelen. Hans kunst er til tider kontroversiell og utløser motstridende reaksjoner hos publikum. Det er et sunt og godt tegn som forteller at vi møter en "oppegående" kunstner med appell til et bredt assosiasjonsspekter.

Harald Bodøgaards kunst har en kosmopolitisk karakter. Han er ingen "heimstadkunstner", men har søt inspirasjon gjennom studiereiser over store deler av Europa inklusiv Russland og Tyrkia, merkelig nok ikke Italia, men derimot også Egypt og Brasil. Likevel søker han sitt materiale i hjemlige fjellformasjoner og fra norsk jern og stål.

Hans deltakelse på internasjonale mønstringer er imidlertid relativt beskjeden. Men med med den profesjonelle tyngde hans kunst representerer er det bare et tidsspørsmål. Jeg er derfor glad for at han "rekker"! Å debutere før kunsten eksporteres for alvor, slik at Harald Bodøgaard i det minste på dette punkt følger en naturlig kronologi. Jeg håper at hans debut vil bidra til at stadig flere får stifte bekjentskap med en utfordrende og spennende kunstner.