Musikken i lyder

Av Jørgen Mathiesen, Avisa Nordland

Man tar seg i å måpe. Smile. Undres. Musikk er lyd – lyd er musikk. Lyd og musikk henger sammen. Musikk laget av slagverk maner fram bilder.

Musikk er også den ikke-stille stillheten som en ansamling mennesker i et rom lager mens de venter på neste sekvens av musikken. Den amerikanske komponisten og multikunstneren John Cage (1912-1992) visste noe om dette. Noen av de 27.10554 minuttene komposisjonen hans skal vare består av denne typen musikk. De lydene vi har rundt oss selv om vi er stille.

Vanligvis oppfordres publikum til å slå av mobiltelefoner før en konsert begynner. På Atelier 88/Galleri Bodøgaard i går sa slagverker Rolf Lennart Stensø det motsatte: - om det ringer en telefon underveis gjør det ingenting.

Intervaller.
Det ringte ingen telefon, men det var fly over, det var barn blant publikum, det var litt beinflytting og ytterjakkegniss – nok til å være med å komplettere John Cage’s komposisjon. Komposisjonen heter det samme som sin varighet, og Rolf Lennart Stensø hadde utstyrt de tre slagverksstasjonene han brukte med stoppeklokker. Musikk i intense og strengt tidsplanlagte intervaller. Lange sekunder stillhet avløst av eksakte antall minutter og sekunder med lyder av alle typer og i alle styrkegrader, inkludert en radio, en foodprosessor og en avis som hang ned fra taket. Men mest var det selvfølgelig slagverksinstrumenter i alle varianter fra en diger tordenplate til de netteste små trommer og cymbaler.

Fantasifullt.
Det var ikke musikk til å ”forstå”, og ikke til å ”bedømme” vi fikk på denne første konserten i den nye ”Khromaserien”. Enten liker man det, eller – ja så kan man gjøre noe annet. Besnærende må være en brukbar karakteristikk, i det minste. Artig en annen.

John Cage er berømt, innenfor sine sirkler. Han komponistkollega Gerhard Stabler (f. 1949) er kanskje ikke fullt så kjent, men like fullt også en fantasifull herre som dessuten lar musikerne som framfører verket ”Heart of heart” velge mellom en ansamling slagverksinstrumenter og en sinfoniettabesetning. Samme verket. Nå har begge deler vært å høre i Bodø. Slagverket var blant annet supplert med blomsterpotter i keramikk i diverse størrelser som Stensø spilte på med to buer. Prøv selv, skal du høre.

Åpent sinn.
Harald Bodøgaard og Rolf Lennart Stensø hadde samarbeidet på forhånd om et helt unikt instrument bestående av diverse deler – som bilfelg, koppergryte, plastbøtte, drikkeglass, trebiter og ratt av metall og mye annet rart. Stensøs egen improvisasjon på denne sammensetningen av remedier som lager lyd når du slår på dem var kanskje ettermiddagens største ”hit”.

Slagverkeren Stensø kan mer enn å ”spille på trommer”. Det er mye vel innøvd teknikk og stor musikkforståelse og formidlingsglede i det han gjør. Han sa da konserten startet at han hadde drømt om å få framføre denne musikken i et slikt spesielt lokale og for spesielt interessert publikum. Han inviterte til å lytte med åpent sinn, og det gjorde nok alle. Og fikk mye igjen for å gjøre det.

Avisa Nordland, 27. mai 2002