Er dere sikre på at dere vil 

dette da?

Jørgen Mathiesen, Avisa Nordland 29.juli 2002

Han tok alle forbehold, fiolinisten Ole Henrik Moe, før han satte i gang med egen samtidsmusikk. Mest på fiolin, og litt på sag.

- Nå skal jeg prøve å spille dette stykket, til skrekk og advarsel, var det siste Ole Henrik Moe sa før han satte i gang med uroppføring av "Chaconne", en komposisjon til minne om greske komponisten Iannis Xenakis. Han har også vært Ole Henrik Moes lærer. Xenakis var en bemerkelsesverdig komponist med bakgrunn i naturvitenskap og arkitektur, og han mente musikk skal være en masse.

Mye masse var det da også i Moes komposisjon, mest som en rennende stri og vill elv. Men stundom skiftet karakteren totalt, til et slags silder som ble framstilt med så lite lyd som det vel er mulig å få til på fiolin, før det bar løs igjen med hyl og skrik fra fiolinen, blandet med støt og slag og gnissing med buen. Svært besnærende musikk som ble mottatt med så kraftig applaus fra publikum at komponisten ble rent flau. Fortjent var det i alle fall, for dette var både tankevekkende og artig lydmaling meget vel passende til å bli fremført i et galleri.

Moe spilte også et stykke til han har komponert, en variasjon over en eneste lang høy overtone på fiolinen. Her utfordrer han lytterens mottakerevne.

Så gikk Ole Henrik Moe over til sitt andre instrument: sag. Med en helt vanlig snekkersag utlånt av Harald Bodøgaard kom de skjønneste toner først i en egen melodi og til sist i en liten "sviske".