Fantastisk grossist i slagverksinstrumenter

Moderne musikk for solo slagverk kan bli mye dunder og brak. Ikke slik med slagverkeren Eirik Raude.

Jørgen Mathisen, Avisa Nordland, mandag 5.august

Det manglet ikke på volum, verken i musikken eller i antallet slagverksinstrumenter. Slagverkeren Eirik Raude (29) hadde fylt opp omtrent halve gulvflata i konsertlokalet med alt fra bittesmå boller til en kjempesvær rigg med asiatiske symbaler og "lokk". Atelier 88/Galleri Bodøgaard hadde akkurat plass nok til å få plassert inn en del publikum også.

På alt dette spilte han først og fremst komponisten Per Nørgårds "I Ching" for solo slagverk, et nesten timelangt verk i fire satser hvor utøveren beveger seg fra stasjon til stasjon og spiller. Det begynner med et trommesett og fortsetter i annen sats til alle symbalene. Tredje sats er en stillferdig del der det først og fremst brukes et lite afrikansk klimpreinstrument som Eirik Raude kalte fingerpiano, for så å slutte voldsomt og mektig på et nytt og mye større trommesett. Innimellom hadde hadde han vært innom blant annet marimba og små bjeller som ble hevet og senket i boller med vann.

Eksperter har kalt slagverkeren Eirik Raude "virtuos". Om det er slik er vanskelig å bedømme for en lytter som synes slagverk er fascinerende og gjerne lar seg rive med i spennende rytmikk - eller mangel på sådan. Nørgårds verk er ansett som en sentral nyere komposisjon for slagverk, og inneholder rikelig med begge deler. Best som man måper av solistens ekvilibristiske omgang med  både to og fire stikker/køller/pinner og hva det nå ellers er man bruker til å frambringe lyden med, brytes nytelsesrekka av små klemt og knepp eller store majestetiske slag. Nørgård ønsker ønsker å fortelle om alle tings foranderlighet med denne musikken, og med en slik utøver går det veldig godt. her er sterke følelser og stor intensitet.

Det er ikke tvil om at slagverkere som virkelig kan sine ting uten tvil kan frambringe både tårer og latter på sitt arsenal av remedier. Først lurer man på om det er nødvendig alt sammen - men det er det. Dette er kompleks musikk, like fullt av variabler som livet selv.

En flott appetittvekker til konsertens hovedinnslag var et verk for vibrafon og lydbånd av Rob Waring, med mye nesten-melodisk lyd som brakte tankene mot dryppstensgrotter.