|
Ikoniske objekter og død natur
Steinar Christensens kunst i dialog med ikonkunsten i Galleri Bodøgaard
Av Arnt Fredheim
Sommeren 2009 finner det sted et unikt møte mellom Steinar Christensens
mystiske og poetiske stilleben og ikonkunsten fra den unike
ikonsamlingene i Galleri Bodøgaard. To sentrale tradisjoner i europeisk
kunsthistorie er med dette satt mot hverandre, med de kommunikative
muligheter og spennende utfordringer dette gir. På den ene side
samtidskunstneren som knivskarpt formidler aktuelle problemstillinger i
et symbolsk ladet formspråk med klare referanser til den store
stillebenkulturen på 1600-tallet. På den andre siden, den over 1000 år
gamle ikontradisjonen slik den nedfeller seg i 1600-,1700- og
1800-tallsikoner skapt etter gamle håndverks- og symboltradisjoner av
ofte anonyme mestere. Et møte som favner både historien i seg selv og en
søken etter fellesnevnere mellom nåtid og fortid.
Men hvorfor Christensen og ikoner? Svaret er enkelt. Christensens
hovedfokus er det konsentrerte blikket på detaljen med det indre svaret.
Hans refleksjonsverden er konseptuell og gjør at han aldri jobber med
noe uten at han har ideen klar på forhånd. Fiks ferdig - fiksert ligger
ideen der - og så får han de beste fagfolk han kan få tak i til å lage
det resterende - det materielle. Dette kan man si om alt han har laget
så langt. Fra Leda og svanen til Survival Kit, fra Hommage
til Petterson til His Master’s Choice.
Slik ligner ikke Christensen så rent lite på de gamle mesterne bak
ikonkunsten - enten dette dreier seg om i det gamle Bysants under den
Makedonske renessansen, eller på Sicilia på 1400-tallet, eller i
Russland på 1800-tallet. De var formidlere av et innhold som allerede lå
fastlagt. Christensens verden er riktignok ikke religiøs, den profeterer
ikke Kristi komme eller beretter om martyrers stordåder. Men den har et
budskap som tilhører persepsjonen, følelsen og menneskenes forhold til
Det skjønne, noe den deler med ikonkunsten. Slik oppstår det en
konstrast mellom den sekulære verden Christensen tilhører og ikonenes
hellige og sakrale verden, der hvert objekt ikke bare er et fysisk
vakkert objekt men også et sendebud, en kontaktledd, et sted å plassere
sin bønn.
|