Oscar Bodøgaard - forteller av havets og himmelens evangelium
Å
oppleve kunstneren Oscar Bodøgaard - og samtale og malerier - er som å tre inn
i en eventyrlig historiefortelling hvor bokpermene lukker seg rundt en, og
åpenbarer en verden nesten mer virkelig enn virkeligheten.
Er det mulig å ha en livserfaring som strekker seg ut over ens egen livslengde? For Oscar Bodøgaard er det åpenbart tilfelle. Hans refleksjoner rundt kunsten, livet og hans eget livs historie, går på mange måter langt utenpå alderen hans som bare strekker seg over 78 små år. Gjennom hans erindringer rundt levd liv, dannes det et bilde av en mann som har viet sitt liv til kunsten i all sin bredde og mangfold, som har lært av det, og forstått mye.
Kunstneren
Bodøgaard fikk sin kunstutdannelse i Trondheim, Oslo og København under ulike professorer. Da han startet utdannelsen i Trondheim, var han usikker på om han skulle bli maler eller billedhogger. Derfor ble timeplanen slik:
|
Trondheim Fagskole, hvor han lærte tegning og maling hos O Teien | ||
|
I lære hos billedhoggeren Oscar Lynum | ||
|
I lære hos professor Harald Krogh Stabell |
Arbeidsdisiplinen har han beholdt. Han har sitt daglige regime, som består av morgengymnastikk, en times spasertur (han har gått den samme ruten i 25 år) og frokost, før han tar fatt på sine 8-9 timer i atelieret, eller malestua som han selv kaller det. Ti tross for disse daglige rutinene er han livredd for rutiner i arbeidet.
- jeg liker å eksperimentere - prøve å gjøre noe jeg ikke kan. Det gjør arbeidet morsomt, og man blir aldri ferdig utlært. Da jeg begynte å male, oppfattet jeg meg selv som den beste.
Bodøgaard ler hjertelig av denne mangelen på ydmykhet overfor egen prestasjon.
- Men nå befinner jeg meg under barnestadiet!
Enkelt sagt har hans billeduttrykk beveget seg mer og mer mot abstraksjon. De lysmettede og fargeskimrende bildene innbyr til kontemplasjon og ro. Selv sier han at han har vanskelig for å uttrykke seg litterært om sine egne bilder.
- Jeg bor ved himmel og hav, og maler himmel og hav.
Mer har han i grunnen ikke å si om den saken. Og på spørsmål hva han synes om "Den Vanskelige Samtidskunsten" svarer han:
- Jeg har egentlig ikke sansen for å snakke om kunst. Den kan ikke bedømmes av samtiden, bare ettertiden kan avgjøre om det er godt eller dårlig. Selv ser jeg etter kvalitet. Stoffligheten i et bilde, følelsen eller den fysiske opplevelsen det vekker. At man for eksempel fornemmer vannets våthet og kulde når man ser et bilde som viser havet. At man opplever en slags indre kvalitet som trykker på formen.
Restauratøren og samleren
Oscar
Bodøgaard er ikke bare skapende kunstner. I 17 år arbeidet han for
Riksantikvaren, med ansvar for restaurering av bygg og kunstverk fra Trøndelag
til Grense Jakobselv. Det har blitt mye avdekking av altertavler, prekestoler og
kirkebenker. Senere også eksteriører og interiører. I 1974 fikk han to
hjerneblødninger, og beskjed fra legen om å slutte i dette arbeidet. Men han
savner det.
- Jeg har dyp respekt for restaureringsarbeidet. Man må sette seg selv til side, og ikke tilføye noe. Man kan aldri gi noe av seg selv når man restaurerer.
Men
interessen for å kjærligheten til gamle kulturskatter strekker seg lengre enn
til å restaurere gamle bygg og gjenstander. I kjelleren i det innholdsrike
hjemmet befinner det seg en etnografisk samling som består av tusenvis av
kulturgjenstander som Bodøgaard har samlet gjennom et helt liv. Her finner man
alt fra hårnåler til gamle regnemaskiner, via garnblåser, komfyrer i ymse
varianter, broderte puter og bibler. Alt pietetsfullt systematisert og gruppert
i utstillingen. I etasjen over, i Galleri 88, befinner familiens
kunstsamling seg, Den inneholder for det aller meste nyere kunst, men har også
en avdeling med gamle ikoner - de fleste russiske. Aner man en religiøs tråd;
i Bodøgaards egne kunstverk, interessen for kirkekunst og ikon- og
bibelsamlingen?
- Jeg er et religiøst menneske. Men jeg har liten sans for religiøst svermeri, og hvordan Kristus har blitt brukt og misbrukt i kristendommen som har ført mye ondt med seg. Den virkelige Kristus var en nyskaper som ble misforstått. Men jeg har stor glede av kirkekunsten, selv om jeg finner gjenklang for min egen religiøsitet i naturen.
Kirkekunsten er ikke bare kunst. Den forteller også noe om kultur, tradisjon og menneskelig lengsel - temaer som opptar Bodøgaard, og som han gjerne snakker om.
Men det er en annen historie.
Publisert i SKINN informasjon 3/00 (bilder Atelier 88 - Galleri Bodøgaard)
SKINN - Samorganisasjonen for kunstformidling i Nord-Norge