Bodøgaard stiller ut i Tromsø
23.8.2003 I sommer fylte Oscar Bodøgaard 80 år. Nordnorsk Kunstmuseum benytter anledninga til å gi en storslått presentasjon av denne nestoren i nordnorsk kunstliv. I ettermiddag åpner kunstmuseet ei stor retrospektiv utstilling med Bodøgaards arbeider over en periode fra 1943 til 2000. – Vi har forsøkt å sette sammen denne utstillinga på en måte som gjør den representativ for Oscar Bodøgaards kunstneriske utvikling gjennom 60 år som aktiv kunstner. Derfor er den også i hovedsak satt sammen slik at vi kan følge utviklinga kronlogisk. Jeg mener Oscar Bodøgaard virkelig fortjener denne oppmerksomheten. Han er en av de fremste kunstnerne vi har i landsdelen, og etter min mening har han nasjonalt fått altfor lite oppmerksomhet. Noe av dette er han selv skyld i. Det er ikke mange utstillinger han har holdt sørpå, men noen er det blitt, og da i Galleri Cassandra i Drøbak., sier kunstmuseets direktør Anne Aaserud om utstillinga med 48 malerier og fire arbeider på papir. Opplevelse – Det er en opplevelse å se alle disse bildene. Noen av dem tilhører en periode som har vært glemt, men som nå friskes opp igjen, og noen av bildene visste jeg ikke om de lenger eksisterte. Jeg er veldig godt fornøyd med måten bildene mine her blir presentert, sier hovedpersonen selv, Oscar Bodøgaard. De eldste bildene på utstillinga er fra tida før han begynte på sin utdanning ved kunstakademiene i Oslo og København, og viser at han alt da, mer eller mindre på egen hånd, hadde rukket å komme et godt stykke. Tidlig interesse – Interessen for kunst og bilder ble tidlig vekt. Min mor var svært kunstinteressert, og det hadde vært hennes ønske å kunne bli bildekunstner. Jeg hadde åtte søsken som alle var dyktige å tegne. Alt i 3-4-årsalderen kunne man begynne å ane at jeg hadde et spesielt anlegg. Med mor som korrigerte meg i det jeg holdt på med, og som lærte meg å bruke både øyne og hjerte når jeg skulle lage bilder, gjorde jeg fremskritt. Men så var det også bare tegning jeg var flink i da jeg gikk på skolen. Ved siden av mors bidrag, var det nok også viktig at vi var mange søsken som inspirerte hverandre. Nå ville det seg slik at det var bare meg som ble kunstner, forteller Oscar Bodøgaard om det som skulle bli starten på et imponerende livsverk. De tidligste arbeidene fra krigsårene viser mollstemte landskap hvor gråtoneskalaen dominerer. Her kan man blant annet finne referanser til Theodor Kittelsens motiver og Lars Hertervigs romantiske landskapsskildringer. Forenkling Tidlig i etterkrigstida viste han en interesse for å eksperimentere i ulike formspråk. Fra denne perioden finner man i noen bilder surrealistiske- og i andre kubistiske trekk. Også arbeider med rene landskapsmotiv med noe gåtefulle stemninger finner vi fra denne tida. – Fram mot midten av 1960-tallet var det ei formal forenkling som prega Bodøgaards bildespråk, samtidig som maleriene var figurative. Fra midten av 60-tallet retta han seg mer inn mot samtidas ideer om en abstraksjon av naturen, sier Anne Aaserud som har satt sammen denne jubileumsutstillinga. Med likhetstrekk med blant andre Jacob Weidemann som ble regnet som den ledende modernist i Norge, kunne Bodøgaard gjennom sine abstrakte naturinntrykk skildre årstidenes lysstemninger. På 70-tallet vendte Oscar Bodøgaard igjen tilbake til figurative skildringer av nordnorske havlandskap med fiskebåter og naust. Nordnorsk natur Den nordnorske naturen og lyset har hele veien stått sentralt i Oscar Bodøgaards billedverden, men brukes forskjellig i de ulike faser av hans kunstneriske utvikling. På 80-tallet ble mennesker, dyr og sivilisasjon så godt som borte fra bildene. Det rene landskapet og ikke minst dets skiftende stemninger ble dominerende. Dette videreutvikler han utover på 90-tallet med en enda strengere form og reduksjon av de figurative elementene. Bildene hans kom etter hvert til å formidle mye stillhet, ro og harmoni, noe han selv forklarer med at dette er nødvendig, noe vi trenger, i den urolige verden vi lever i. helge.matland@bladet-tromso.no
|