INGE JENSEN - MALERIER

2. - 24 april i

atelier 88 - galleri bodøgaard

Velkommen!

 

atelier 88 - galleri bodøgaard og Rana kunstforening samarbeider om å vise en stor separatutstilling av maleren Inge Jensen fra Mo i Rana i april/ mai 2005. Utstillingen i Galleri Bodøgaard er fra lørdag 2. til søndag 24. april og vandrer til  Rana Kunstforening med åpning fredag 6. mai.

Inge Jensen er født 1961 i Mo i Rana og utdannet ved Vestlandets Kunstakademi, Bergen 1979 - 1983. Han har hatt en rekke utstillinger i inn og utland og er representert i private og offentlige samlinger, han er bl.a. fast tilknyttet Galleri Haaken, Oslo.

På tross av en stor kunstnerisk aktivitet har ikke Inge Jensen vist sin kunst i Nord Norge tidligere, bortsett fra en visning i Rana Kunstforening i 1995. Det er derfor med stor interesse og forventning vi nå får presentert Jensen i Bodø og Mo i Rana.

I Bodø har vi avtalefestet samarbeid med «Den Kulturelle Skolesekken». Ca 500  2. klassinger vil få oppleve Jensens kunst med omvisning på utstillingen. På Mo i Rana jobbes det for et lignende samarbeid med skolene.

Inge Jensen malerier:

Den ledende retningen innen maleri på tidlig 1980-tall var neoekspresjonismen; "det heftige maleriet". Retningen var særlig dominerende i Tyskland, og betraktes gjerne som et utslag av postmodernismens generelle kulturpessimisme. For mange kunstnere medførte den en bevegelse bort fra 70-tallets sosialt og politisk engasjerte kunst mot en vektlegging av mer individuell problematikk. Hver enkelt kunstner søkte å formidle sin egen subjektive tolkning, eller opplevelse av tilværelsen og seg selv i denne.

Inge Jensen var fra tidlig 80-tall inspirert av neoekspresjonismen, og i hans arbeider fra denne perioden sees klare referanser til malere som bl.a. Per Kirkeby og Anselm Kiefer. Mot slutten av 80-tallet utviklet han sine arbeider i en mer personlig retning og han tok også i bruk et mer abstrakt formspråk. Hele tiden beholdt han imidlertid klare referanser til natur, konflikter mellom naturens grunnelementer, igjen konflikter mellom disse vanskeligere definerbare metafysiske elementer.

Det er sjelden man kan se utviklingen hos en kunstner så tydelig som når man betrakter Inge Jensens produksjon fra de siste 15 årene. man får intrykk av at han befinner seg i en kontinuerlig dialektisk prosess hvor eksistensielle problemstillinger, metafysisk søking og naturopplevelser på den ene siden, formelle og estetiske problemstillinger på den andre driver arbeidet videre i en langsom, nærmest organisk utvikling. Den samme prosessen kan også fornemmes i de enkelte kunstverkene som gir intrykk av, nærmest i kraft av seg selv, sitt eget indre liv, å ha tvunget seg frem.
Helhetlig sett blir det følgelig nærliggende å betrakte Inge Jensens arbeider som deler av en mosaikk som stadig blir større og klarere, men som aldri kan bli fullendt.

I sine senere arbeider hat Inge Jensen innført et nytt formmessig grep i det han monterer sammen et varierende antall mindre lerreter til et stort. Flaten han maler på danner på en måte en stram geometrisk form, en klangbunn som kontrasteres mot den bearbeidede overflatens ofte organiske, autonome liv. Jensen oppnår ved dette å skape en spenning i maleriet som åpner for nye innfallsvinkler, nye måter å oppleve kunsten på.

Inge Jensen er en dyktig kolorist. Det første, spontane møtet med hans arbeider blir gjerne preget av følelsen av å oppleve noe vakkert, forførende. Men det i og for seg vakre, forførende eksisterer som kjent ikke uten sine motsetninger og det er arbeidet med å utforske og bearbeide kontrastene mellom disse motsetningene som særpreger Inge Jensen, gjør han til en kunstner stadig under utvikling, stadig i bevegelse.



Jan Karl Schmidt