Det er en moden debutant som trer fram i Tromsø Kunstforening. Som sønn av en av nestorene i nordnorsk billedkunst, Oscar Bodøgaard, og som bror til tekstilkunstneren Ingrid Bodøgaard, er det en unik kontinuitet det yngste skuddet på kunstnerstammen, Harald Bodøgaard, her sikrer med sin offisielle debut i landsdelen.
Noe ubeskrevet blad er han så visst ikke. Harald Bodøgaard har stått som fullverdig medlem av Norsk Billedhoggerforening i sju år allerede. Og det er snart ti år siden han ble invitert til å delta på den viktige mønstringen av Norsk Samtidsskulptur på Kontraskjæret ved Akershus Festning i Oslo.

Harald Bodøgaard, som debuterte på "Nordnorsken" mens han gikk på Kunstskolen i Kabelvåg, fikk med sitt minnesmerke over Trygve Hoff i Saltdal kommune (1989) en sentral plass i nordnorsk kunst. Debutanten har allerede et titalls større utsmykninger i landsdelen bak seg - i kirker og rådhus, inkludert.

12 store skulpturer er med på debututstillingen. Monumental skulptur i stein og sveiset stål. Lødingengranitt, Larvikitt, hvit Fauskemarmor, diabas ....

Det er mektige drag av historiens vingesus over Bodøgaards arbeider. Urtid, nåtid, framtid bindes sammen i et evighetsperspektiv. Tidløst, monumentalt.

Kunstneren har flere studiereiser til Irland og Gotland bak seg. Han knytter an til et skulpturelt formspråk vi forbinder med keltisk og norrøn kultur. Mektige steinformasjoner, litt grovt tilhugget, som tæret av vær og vind. Et sus av forgangen tid - og det alt liv skal bli til.

- Steinen er jordas kjøtt, sier kunstneren. Og minner om at man fra gammel tid mente sjelen tok bolig i stein. Sjel og hellige fjell.

Et mektig inntrykk gjør "Diabas" (1994). En monumental kisteform, med tilhørende hvelvet kistelokk. Hadde det grodd gress omkring, ville illusjonen vært komplett. Her er strødd sand rundt, og kisten skjuler en krystallform som symbol på sjelen. Tidløst, vakkert.

"Kronas" holder verdensaltet sammen. Bodøgaard anvender mange urformer - sirkelen, stjernen, eggformen, skålen - og han er opptatt av symbolladningen.

Fruktbarhetssymbolikk, liv og død. I serien "Hvit" - "Kilde" - "Rød" - "Sort" (hvor selve livmoren er med) er livgivende vann tilført overflaten på steinskulpturene.

Tunge ruglede steiner preget av tidens tann og geologiske erupsjoner. Granitt, hvit marmor, sort diabas og rød granitt - over flyter vann. I steinens hulrom. Slik oppstår et fint fargespill, tekstur og struktur.

Bodøgaard har en lykkelig evne til å forene stein og sveiset stål, skape kontraster og fargespill i materialene. Hans skulpturer assosierer til forgangen tid og arkeologiske funn, og utstråler slik en særegen ro. Men ofte bryter modernisten i kunstneren fram - med nye konstellasjoner som skaper spenst og dynamikk. Som "Steg" fra 1995.

Den vesle kvisten i "Yr" framstår som en spretten liten danser, og det er så vi kjenner vibrasjonene fra den knudrede strukturen.

Påtakelig er fargespillet i "Svev". Svært bevisst arbeider kunstneren også med titlene; "Gral", "Ourobouros" (stilren i tre), "Skjul".

Skålformen er ofte sentral. "Drikk av mitt beger", "Sort skål". Karet, kilden. "Skjul" assosierer til et muslingskall, hvor taggete former verner om perlen innenfor; beskytter mot inntrengere.

Fine kontraster mellom det røffe og grovt tilhuggede, og det mykeste myke. Sveiset stål mot snøkvit marmor.

Estetikeren i kunstneren får spille med. Det gjør ham bare enda mer spennende. Kresne kontraster, monumental og materialbevisst. Moden og utforskende. Det er profesjonell tyngde over debutant Harald Bodøgaard. Det skal bli spennende å følge ham videre.